Fôring av hest

Når jeg er ute på konsultasjoner på staller, får jeg ofte spørsmål fra eier om jeg synes at hesten er i passe hold, det vil si at hesten hverken er for tykk eller for tynn. De fleste hester er i normalt hold, men jeg ser allikevel tilfeller av tykke og tynne hester når jeg er ute og behandler – flest tykke. Riktig hold er viktig for hestens helse og prestasjon. For tykk hest belaster muskel/skjelettapparatet mer enn nødvendig. I tillegg står tykke hester i risiko for å få livsstils-sykdommer, slik som vi mennesker, som f eks. equint metabolsk syndrom. EMS minner om diabetes 2 hos mennesker, dvs insulinresistens. Slike hester er bl.a. mer utsatt for forfangenhet. En tykk hest vil heller ikke kunne prestere optimalt. Om hesten er for tynn vil den også ha vanskelig for å prestere optimalt, og å bygge muskulatur. På en hest i normalt hold vil man ikke se ribbeina, heller ikke kjenne ribbeina tydelig når man stryker lett med flat hånd over ribbenskassen. Men, man skal kunne kjenne ribbeina hvis man kjenner litt etter (altså bare kjenne forsiktig etter, man skal ikke behøve å trykke etter dem….). Det kan være fornuftig å jevnlig måle hesten med målebånd eller ganske enkelt en tråd f. eks en gang i måneden, for å se etter endringer. Ofte vil endringer skje så langsomt at de er vanskelige å oppdage når man ser hesten hver dag. Når man først legger merke til det kan det ha skjedd store endringer som det kan ta tid å rette opp i, hesten skal nemlig hverken slankes eller fetes opp for fort.

Du bør ha laget en fôrplan for din hest basert på rase, alder, bruk, hold, og hvilke fôrmidler du har tilgjengelig/ønsker å gi. For å få hjelp til å sette opp fôrplan bør man søke hjelp hos fagpersoner som jobber med dette. Det er også mulig å søke opp tips og råd på nettet – vær kritisk til kildene og prøv å ikke basere deg på synsing fra diverse forum/facebook. Det finnes også digitale programmer (finnes gratisversjoner) det er mulig å laste ned.

Her vil jeg gi en liten introduksjon til hestens fordøyelse, næringsbehov og ting man må ta hensyn til.

Hestens fordøyelse

Nedbrytingen av maten starter i munnen ved mekanisk og kjemisk spalting av fôret. Tygging stimulerer spyttproduksjonen, hvilket er viktig for å bløte maten, og for å nøytralisere noe av magesyren i magesekken. Magesekken er liten og utgjør mindre enn 10 % av mage/tarm-kanalens volum. I øverste del av magesekken starter den mikrobielle nedbrytingen av maten og lettfordøyelige karbohydrater (stivelse og sukker) frigjøres. Magesyre, som inneholder pepsin (proteinspaltende enzym) og saltsyre blandes med maten i den nederste delen av magesekken. Fra magesekken går maten over i tynntarmen. Mesteparten av protein, stivelse og fett fra foret brytes ned og tas opp i tynntarmen. Videre går maten til stortarmen (tykktarm og blindtarm). Laktose og ufordøyd stivelse blir brutt ned av enzymer i blindtarmen, mens karbohydratene (fiber) som ikke kan brytes ned av enzymer (cellulose, hemicellulose, pektin og ligning) passerer til tykktarmen for å bli brutt ned av bakterier til fordøyelige komponenter. Her dannes eddiksyre, propionsyre og smørsyre, som tas opp i blodet og inngår i energistoffskiftet. Protein som ikke er tatt opp i tynntarmen blir brutt ned av enzymer til flyktige fettsyrer, ammoniakk, hydrogensulfid (gass) og aminosyrer i blindtarm og begynnelsen av tykktarmen.

Hestens næringbehov.

Energikilder: for å beregne hvor mye fôr hesten trenger, må vi ha et mål på hvor mye energi et fôrslag inneholder, og hvor energi hesten trenger. I Norge bruker vi målet nettoenergi, og måleenhetenen fôrenhet når vi snakker om fôrmidler. Energiinnholdet i en fôrenhet tilsvarer energiinnholdet i et kilo bygg.

Karbohydrater: energikilde fra grôvfor og kraftfôr – omfatter næringsstoffer fra enkle sukker (som stivelse) til fiber.

Fett: energikilde fra tilsatte oljer. Hesten mangler bukspyttkjertel (pancreas) og har derfor en begrenset evne til å fordøye fett, men celler fra leveren kan trenes opp til å håndtere mindre mengder fett i kosten.

Protein: i mindre grad energikilde, men meget viktig for oppbygging av muskler, hår, hud, kroppsvev, enzymer, hormoner, melkeproduksjon. Råproteinbehovet er den mengden protein som hesten må få tilført via fôret. Proteinbehovet dekkes gjennom høy, fiberfôr og kraftfôr.

Mineraler: uorganiske og naturlig forekommende grunnstoffer som er viktige for kjemiske reaksjoner i kroppen. De sørger for at muskler og nerver fungerer, holder vannbalansen vedlike, og viktig for skjelettutvikling. Viktige ting å tenke spesielt på er: forholdet mellom kobber og sink hos unghester, natrium og klor som er viktig for væskebalansen. Selen er viktig å kontrollere, da jordsmonnet er fattig på selen de fleste steder i Norge. Kalsium og fosfor utgjør hoveddelen av skjelettet og er viktig for normal muskelfunksjon og energiomsetning. Forholdet mellom kalsium og fosfor bør ligge mellom 1 og 2. Det vil si at det aldri skal være mer fosfor enn kalsium i en rasjon.

Vitaminer: er organiske stoffer som trengs i små mengder for å regulere flere funksjoner i kroppen, for eksempel vitamin E som har rolle som antioksidant. Vitaminmangel er sjelden et problem hos hest, og dekkes opp gjennom kraftfôr eller et vitamin- og mineraltilskudd.

Oppsummering av viktige ting å tenke på:

-grovfôr er basen for hestens næring og god hygiene er viktig! Hesten skal ha minimum 1,5 kg grovfôrtørrstoff pr 100 kg kroppsvekt.

-jordsmonnet har stor betydning for innhold og sammensetning av næringsstoffer i grovfôr. Det varierer i forskjellige deler av landet, men også er det stor forskjell mellom jordsmonnet i Norge og lenger sør i Europa. Dette er viktig å tenke på ved bruk av kraftfôr; de norske kraftfôrene er basert på norsk høy, mens de utenlandske er tilpasset grovfôret i landet de er produsert. Vær derfor ekstra observant på mineraler om du bruker utenlandsk kraftfôr. En høyanalyse vil gi god hjelp.

-hestens magesekk er liten og tilpasset jevn tilførsel av mat hele dagen. Fôret bør derfor fordeles over så mange foringer som mulig. Hesten produserer magesyre kontinuerlig (34 liter i døgnet), og tom mage vil derfor føre til surere miljø i magesekken og økt risiko for magesår. Forskning har vist at tom mage over noe tid er mindre skadelig på mageslimhinnen om natta enn om dagen, så gi derfor gjerne en relativt sett mindre mengde om kvelden.

-å tilføre salt i fôret er viktig, da hesten er dårlig til å regulere dette selv.

-kunnskap om fôring er viktig for alle hesteeiere. Masse god informasjon finnes på nett, f eks. på nettsidene til fôrprodusenter. God lesing! 🙂

Teksten er skrevet i samarbeide med Helle Bakken, fag – og produktkonsulent Agri/Vilomix. Helle er tilgjengelig for rådgiving angående foring.